The Art of Smalltalk

Hun prøver å late som om hun ikke ser henne. Hva skal hun si? Det er jo evigheter siden de sist snakket sammen. De kjenner knapt hverandre. Hun husker ikke hva hun heter en gang. Hun prøver å se ned i bakken og krysser fingrene for at hun skal kunne passere ubemerket. Alt håp forsvinner fort. I det hun prøver å liste seg forbi henne, kjenner hun en finger prikke henne på skulderen.

- Hei!
- Hei
- Det var lenge siden
- Ja, altfor lenge siden
- Hva driver du med nå?
- Jeg… (blablabla…) Du da?
- Åja. Interessant. Jeg…(blablabla...) Så hva skal du neste år?
- Jeg vet ikke helt… (blablabla )Du da?
- Akkurat, ja... (blablabla)
- Jah... Mhm... (pinlig stillhet)
- Men du, det var veldig hyggelig å treffe deg igjen, men jeg tror jeg må gå nå. Jeg har noen som venter på meg.

En tenkt situasjon som lett kunne vært tilfelle i Norge.
Hva er det med oss nordmenn og smalltalk? Hvorfor er vi så dårlige til det?

10 gode råd
1. Smil og søk øyekontakt med samtalepartneren. Tenk over åpenheten i kroppsspråket ditt.
2. Husk den gratis informasjonen som ligger i stedet du er og hvorfor du er der. Bruk det som skjer omkring deg.
3. Gi noe av deg selv, det skaper trygghet. Kom med små kommentarer som samtalepartneren kan identifisere seg med.
4. Vis innlevelse i det samtalepartneren sier. Vedkommende skal føle seg vel i ditt selskap!
5. Komplimenter folk såframt du kan. De fleste av oss nyter det, og får sjelden nok. Men komplimenten må være oppriktig ment.
6. Husk navnet på den du snakker med. Det er hyggelig å bli husket.
7. Vis oppriktig interesse i andres liv og gjøremål – vær undersøkende og nysgjerrig.
8. Grav dypere i samtalen, bruk ordene «hva» og «hvordan». Det er mer interessant å gå i detalj i et emne, enn å zappe rundt mellom flere.
9. Vær en god og aktiv lytter. Vis at du følger med, oppsummer og kommenter underveis.
10. Unngå å gi råd, med mindre du oppfordres til det.
http://www.klikk.no/samliv/forhold/article243355.ece

"Vær så snill, vi må slutte å si «hæ?» Det er sinnssykt stygt. Den grimasen som følger med ... Man ser ut som man skal spy. Si «unnskyld?» i stedet." – Per Sundnes, ”Smalltalk-ekspert”.

Vi skal ikkje sova bort sumarnatta...

Oddny då!

- Mari

Superwoman Returns

Det var en gang en jente som bodde sammen med tre andre jenter, men det var sjelden de så henne. Det ble fortalt at hun hadde reist til et land der folk har smalere øyne og er ca. på samme høyde som henne. Hadde hun et problem med at hun var den laveste på hybelen? Var det derfor hun reiste bort? Hvorfor var rommet hennes tomt i nesten to måneder? Hadde hun blitt bortført av aliens eller var hun bare på date med Michael Jackson? Hadde hun blitt sittende på en madrass sammen med 24 kråker? Eller kanskje hun egentlig bare var en tur i verdensrommet? Hadde hun vært på verdensturné for å fremføre bulgarsk folkemusikk (med "dans")? Giftet hun seg med en Japaner? Eller satte hun seg på en sykkel i Kina?

Søndag skjedde det store. Hun kom tilbake, og øynene hadde ikke blitt smalere og hun var ikke høyere. Mange av de andre teoriene kan være sanne, men Oddny sier ikke så mye om det... Velkommen tilbake, vår venn! Her er et helt bilde av bare deg! Parce que vous le valez bien!

Noen studiner i "hagen" vår:

Den "vakre" "døren" til den "vakre" "hagen" vår: Hangman:
- Mari

I bergen skjer det mykje. Ein kveld eg og Mari hadde vore hjå Hanna, på Mary Kay-party, som faktisk var veldig kjekt, gjekk me heim igjen. Me smaug oss gjennom skumle Haukelands-tunnelen og ned gjennom fløenbakken. Eg og Mari likar å gå her. Veret denne kvelden var fantastisk :) For deg som ikkje veit det, Bergen er ein veldig fin by!

Spelekveld er visst noko våre gode vener i nattlandsvegen likar veldig godt. Etter ein endt spelekveld tek Vegard gjerne fram "gjenstand som dei bruker på film for å signalisera at klippet byrjar" (nogen som he et navn på dæ forresten?).

forsøg 1


forsøg 2


forsøg 3

Dancing with a stranger

Dette er et velkjent fenomen jeg og Ingvil har vært litt opptatt av i det siste. Det handler om når du tar en liten dans med en fremmed person på gata. Hvem gjør ikke det, sånn av og til?

Du prøver å passere en person stille og rolig uten problemer. Du bestemmer deg for å gå til høyre (for eksempel). Problemet er at denne personen velger å gå til samme side som deg. Så prøver du kanskje å gå til den andre siden, og personen tenker det samme og følger etter. Kanskje har dere det gående en liten stund, men så tenker kanskje den ene av dere ut noe lurt: Jeg stopper opp. Men så stopper kanskje den andre også opp. Og så når du prøver å velge en ny side, prøver den andre personen også på ny og velger samme side som deg igjen. Så danser dere litt der...

Problem i hverdagen: Disse personene kan se ut som om er i ferd med å ta seg noen dansetrinn.

gettyimages.com

Hvis du vil unngå problemet, kan du gjøre som denne personen. Så holder nok de fleste litt avstand.

En av de "tre agentan":

Plutselig er det påskeferie.

God påske!

- Mari

Mimring

Tenkte eg kunne mimra litt frå når me var "freshman" i den blå sofa/Bergen. Høyres utruleg klisjé ut å seia det, men det har gått såå fort!! Fann nokre "gamle" bilete.

Eit av våre første måltid: Tikka masala<3

Forsatt eit av våre første måltid, sitjande i den blå sofa.

Den gong då Oddny ennå ikkje hadde erobra sitt komande rom, rebekka forsatt var buande her, den grå sofa var ennå ikkje inni bilete (faktisk) og Deli de Luca var daglegkost.

Mari; brun og deilig. Eit av sine første surfetak på internett i Fossw.

Eit av våre første besøk av Tom og Reid

Brune og glade menneske samla, uvitande om kva sitt første år i Bergen ville bringa. Veggene var forsatt tomme og den blå sofa var forsatt blå...

Sushi og blablabla

Jeg satt i klasserommet i går og tenkte på hvor herlig det er at mennesker er så forskjellige. Så utrolig mye mer interessant hverdagen blir. Jeg gleder meg til "Nordens herligste" begynner på tv.

Back in Bergen. Det er vår! Ingvil har returnert trygt fra Afrika, og hun kommer til Bergen på mandag. Oddny spiser Sushi i Japan. Jeg tenker egentlig: Fysj og æsj, rå fisk. Ville du spist rått kjøtt? Nei. Og ja. Jeg vet det ikke er det samme. Jeg liker reker, så kanskje jeg ikke skal snakke mer om sushi - den japanske nasjonalretten som Oddny nå liker. Jeg tror hun var skeptisk på forhånd, men hun ombestemmer seg lett den jenta...

Kanskje skal Oddny være med i et Japansk Gameshow mens hun spiser sushi? Kven veit?

Forrige uke var jeg hjemme. Jeg spiste ikke sushi. Uken før det hadde jeg besøk av min lillesøster, Christine. Fløybanen, Akvariet, Friday's, kakao og shopping. Utrolig koselig.

Denne søte lille apekatten tisset noen dråper på Christine.

Husker du denne koselige barne-tv-serien? Det gjør i alle fall jeg og Ingvil.

- Mari

Å, den vakre vinteren

Irriterende reklamer er noe av det verste som finnes. På toppen for tiden har vi de grusomme mobilreklamene som er i ferd med å overta verden. "Få denne gråtende babyen på DIN MOBIL!" Æsj, jeg spyr. Det går egentlig generelt mye drit på TV, men folk ser på det. Reality-seriene tar aldri slutt. Sesong etter sesong. Jeg blir gal.
Men ikke misforstå, det går også mye bra på TV. Jeg er ganske glad i gode tv-programmer og gode filmer. Jeg tror f.eks. at de fleste jenter har en fast date med TV-en på tirsdager sånn ca. 21.40. Kanskje med litt snacks, så er kvelden fullkommen.

Og har det skjedd noe nytt i Bergen i det siste? Ikke så mye. Men jeg har det kjekt. (De andre bloggvennene mine er jo ikke her, så jeg kan ikke snakke for dem) Rebekka ville være nærmere "Okka bu", Ingvil sloss med løver, og Oddny er omringet av kyr. De har det så flott så.
Sist helg hadde jeg besøk av min søster Rebecca og hennes kjære, Håkon. Det var veldig koselig, og vi fikk oppleve å renne på rumpebrett hele veien ned fra Fløyen. Aiaiai. I morgen kommer min andre søster, Christine. Så bærer det bort fra sivilisasjonen på torsdag. Og snart er det påske, eksamen, 17. mai og sommerferie. Tiden flyr fra oss.

Winter is the season in which people try to keep the house as warm as it was in the summer, when they complained about the heat. ~Author Unknown

- Mari

I'm not crying... It's just been raining on my face

Rebekka reiste fra Bergen fredag sist uke, og det synes vi er utrolig trist. Ga bort senga, flyttet hjem, men lot kaffetrakteren stå igjen... Det skjedde så fort. Så plutselig. Det blir aldri det samme igjen i Fosswinckelsgate 61A.

Those were the days...

This one's for you, darlin' <3

- Klemmer fra Mari, Ingvil & Oddny -

Week of fun

Det var ein gong fire melankolske jenter. Dei budde i ein bisarr blå sofa, og dei var leie av den arrogante blå sofaen, så dei passerte ned til rektangulære Grieghallen. Der traff dei den ovale Charlie Chaplin og hans rødhårede venn George Michael. Heime laga dei haggis som smakte temperamentsfullt.

Denne dagen hadde dei besøk av rosa Hilde. Dei åt vidare til smuldrande Salem, og vrikka på ringfingen. Det vart for mykje vrikking for dei kvite jentene, og dei blei derfor sitjande på snerpete Deli de Luca saman med Hufsa .
Dei bestemte seg for at denne veka skulle vere week of fun. Sundagen begynte med å kasta ned til Bunnpris. Der oppdaga dei melkesprengde ting som tvilsam Ballerina og syndige Brownies og fyrstekaker. Alt gjekk ut på dato 4. juli, dei fekk mykje gratis. Den terroriserte butikkdama berre hulka.

Mandagen var krampaktige Oddny, illrøde Mari og kvalmande Ingvil og trente. Og premien var ein furete After Eight-milkshake. Det har og hendt mykje anna hardt denne lette veka. Og noko ganske så korrupt, men det kjem vi tilbake til. Framover har me og tenkt å vitje ugne Chaos der dei har slik ein iskald kaffi og ein fabelaktig kakao.

Takk til tragiske Oddny og kjempekjekke Rebekka for flotte adjektiv m.m.

Og grunnen til Week of fun...... stay in tune

- Mari & Ingvil

Når du ikkje klare slutta å læ...